2020 er det store jubileumsåret for Oslo Damekor, og 3. desember runder vi hele 150 år! Pandemien har snudd opp ned på planene våre, blant annet måtte vi skrinlegge jubileumsturen som skulle gått til Hellas i juni. Styret og andre har prøvd å komme opp med nye ideer som det var mulig å gjennomføre, og før sommeren resulterte det i tre helt spesielle torsdagsøvelser.
21. mai møtte Oslo Damekor opp utenfor Hovseterhjemmet Landingsveien 12. Været var på vår side, og etter en kort oppvarming gjennomførte vi en utekonsert for beboerne. På repertoaret sto Bæ, bæ lille lam, Bruremarsj fra Valsøyfjord, Vise for gærne jinter, Eatnemen Vuelie, Sangermotto og til slutt Gud signe vårt dyre fedreland til ære for måneden mai. Både beboere og ansatte ga uttrykk for at de satte stor pris på besøket og musikken.
Uken etter gikk turen til Sagenehjemmet, og i den frodige hagen deres rett ved Akerselva var det duket for nok en friluftskonsert. Det var en flott opplevelse å synge for et interessert publikum som tydelig satt pris på opplevelsen. Flere av dem stemte også i sammen med koret!
Den siste torsdagskonserten gikk av stabelen 4. juni for beboere og ansatte på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg. Nok en gang skinte solen og stemningen var god. Vi fikk også anledning til å synge bursdagssangen for en av beboerne denne kvelden. Det satte en ekstra spiss på kvelden både for bursdagsbarnet og koret.
Og hva kunne vel være mer passende for Oslo Damekor enn nettopp en rekke med sykehjemskonserter i jubileumsåret 2020. Da koret ble stiftet i 1870, ble korets formål beskrevet slik i §1: « ..at samle damer med interesse for sang, for saa at vække trang til god underholdning, bistaa ved fester for syke og gamle saalangt foreningen formaar, samt gjensidig forstaaelse og hygge blant damerne.”
Nå er høsten godt i gang og koret har startet langspurten fram mot den store jubileumskonserten i Oslo rådhus torsdag 3. desember. Planen er å gjennomføre noen sykehjemskonserter også i høst, hvis forholdene ligger til rette for det. Og hva er vel en bedre oppladning enn å spre sang og musikkglede til de eldste blant oss.
Tekstforfatter: Gunhild Wøien