Også dette året sang Oslo Damekor under allehelgensgudstjenesten i Bygdøy kirke, som i år var søndag den 7. november. Hvert år samles menigheter i hele det kristne fellesskap verden over for å minnes sine helgener og sine døde. Dette var andre gangen jeg som korist deltok i Bygdøy kirke på allehelgensgudstjenesten, selv om koret og kirken har en lang tradisjon for dette samarbeidet. Det som har møtt meg begge gangene, er varmen og rausheten som kan føles i fellesskapet gjennom timene vi da har hatt sammen. Det beveget meg sterkt også denne gangen, å få synge salmer og korsanger i kirken nettopp denne kvelden. Vi sang sammen med menigheten og for de som selv ikke orket å synge. Prestene Arne Slørdahl, Margunn Sandal og Rut Ugland delte ord som gav rom for både savn, sorg og også de vonde følelsene for såre relasjoner som ved døden aldri kan leges i dette livet. Det var dette som var det fineste for meg; at kirkerommet fyltes av den samme sangen for oss alle. Uansett tro og uansett tvil over salmenes konkrete innhold om et kommende paradis, så ble lengselen etter fellesskap der og da oppfylt.

Foruten salmer så fremførte koret «Even when He is silent» for førstegang denne kvelden; en tekst som ble funnet rispet inn på en vegg av en jødisk fange under 2. verdenskrig. Kanskje er det den flotteste salmen som er skrevet har jeg tenkt, selv om den kanskje ikke fyller de stilistiske kravene til sjangeren. Under sangen stod koret spredt langs kirkens vegger, og mange av menighetens besøkende sa etterpå at det var en særlig sterk opplevelse å bli omkranset av korets sang under fremførelsen. Teksten er en trosbekjennelse, på et nærvær av lys og kjærlighet, også når det ikke kan føles. Og på alteret brant lysene for alle dem som var gått bort siden forrige gang vi mintes. For meg er allehelgensgudstjenesten den mest gripende av årets sangoppdrag i Bygdøy kirke. Det er den dagen vi kommer uten å være på vei noe sted. Vi skal ikke videre i store anledninger. Det er ingen julemiddag eller noen voldsomme forventninger eller planer som må lykkes. Det er akkurat dette vi da er samlet om og denne stunden som gjelder.

Da er det en særlig fryd å synge til organist Vetle Seland Halvorsen, som spiller med følelse og selvfølgelig også er en eksepsjonelt profesjonell musiker. Han stiller alltid under lange øvelser i forkant av gudstjenester, både før allehelgensgudstjenesten og andre gudstjenester som Oslo Damekor har i Bygdøy kirke. Vi retter en særlig takk til han, og som alltid gir koret et solid løft. Det gjorde han også denne gangen.

Oslo Damekor synger fast i Bygdøy kirke ved ulike anledninger gjennom året. Som prestene sa unisont der de stod i utgangsdøren ved gudstjenestens slutt: Oslo Damekor er jo liksom vårt kor!    

Skrevet av Hilde Marie Rekstad.

Fotograf: Ingunn Gjørva.