Det er onsdag 8. desember, i morgen er Oslo Damekors siste øvelse før årets julekonsert i Bygdøy kirke. Smertene kommer krypende på ettermiddagen og øker på. Jeg tekster dirigenten: «Er ikke helt i form, kommer ikke på øvelse, håper jeg klarer konserten.» Og jeg som hadde øvd så mye.
Natten blir en storm.
«With tears he fights and wins the field,
His naked flesh stands for a shield…..
His martial ensigns cold and need
And feeble flesh his warriors steed”
Her er nok av “feeble flesh». Dette stykket er kamp, har dirigenten forklart; full krig. Jeg havner på sykehus. Folk arbeider rundt meg: Veneflon, koronatest, intravenøst, smertestillende – og så, endelig, seng.
«Heavenly blessings without number,
Gently falling on thy head.”
Ja, virkelig. Alle passer på meg, og jeg synker ned i en døs.
Det blir fredag og det blir lørdag. Dagene går i en mild tåke, der det meste handler om meg. Er det i dag det er konsert? Da er de vel i gang med å øve i Bygdøy kirke. Snart begynner konserten – uten meg denne gangen. Det blir sikkert vakkert, alle gjør sitt aller beste, og dirigenten improviserer og fikser når det trengs.
«Nå vandrer fra hver en verdenskrok..»
Vandringen skjer i sykehuskorridoren med trillestativ påhengt poser til intravenøse saker.
«Og barna går foran, glad i flokk,
så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen.»
Jeg har rykket ned et hakk, fra «kvinner og menn» til «skjelvende gamle». Det er skilt på veggen: 25 meter til nærmeste hjørne. 33 meter til starten av løypa. Jeg vandrer.
Engler svirrer rundt sengen min. Jeg forsøker å tenke gjennom julerepertoaret vårt, er det noe om engler som svirrer eller flyr? Nei, de synger – det er det de driver med.
«…men englane song der ute
på Betlehems aude eng,.»
Mine engler synger ikke, men ellers er de som engler flest: Noen er strenge, noen er milde, noen småprater, noen er stille – og alle er hjelpsomme. Stort sett flyr de omkring fra rom til rom, fra seng til seng, men av og til er det en som stopper opp ved sengen min i noen minutter, og det er en stor trøst.
«Englene sang den
først for markens hyrder,
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden, menneske fryd deg…».
Enda en sykehusdag er over, det blir kveld og taklysene slukkes. Utenfor blinker et blålys, et helikopter går inn for landing. Jeg faller i urolig søvn.
“Hush, my dear. Hush my dear. Holy angels guard thy bed.”
Godt Nytt År, Oslo Damekor!
Sitater fra Oslo Damekors julerepertoar 2021, i rekkefølge:
A ceremony of carols, Benjamin Britten; Cradle hymn, Isaac Watts; Salme 68, Jonas Dal/Alf Dal; Det lyser i stille grender, Jakob Sande; B.S, Ingemann, Deilig er jorden og Cradle hymn igjen.
Tekst: Elizabeth Nielsen. Foto: Ingunn Gjørva