Kategoriarkiv: Ukategorisert

150 års jubileum, Damekor, Forfatter: Anna Buverud, Konsert, korona, Nordens eldste damekor, ODK, Sykehjemsang, Ukategorisert

Oslo Damekor er 150 år

Det er vanskelig å forestille seg hvor revolusjonerende det må ha vært, da man 3. desember 1870 opprettet Norges første kor for kvinner. Visst kunne kvinner synge – men det burde i anstendighetens navn skje i hjemmet eller i lukkede selskap. De som sto på scenen, havnet raskt i samme kategori som skuespillerinner og kvinnelige kafégjester. I 1870 hadde kvinner hadde hverken adgang til utdannelse eller fritt yrkesvalg, og giftet de seg, ble de umyndiggjort. Det fantes ikke ennå ikke politiske partier i Norge, men stadig flere og sterkere stemmer tok til orde for at kvinner skulle høres og få plass. Likevel, dette første damekoret var ikke bare for kvinner, men for arbeiderkvinner: Syersker, tilskjærersker, gullpolerersker og eskearbeidersker fikk et organisert tilbud om å forlate mann og barn en kveld i uken for å pleie en hobby!

Ikke en mine avslører at disse kvinnene bedriver en fritidssyssel som skaper trang til underholdning. (Foto: Løkke, tidlig 1900-tall)

Det var neppe tilfeldig at dette første damekoret – opprinnelig kalt Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening – ble opprettet av nettopp Christiania Arbeidersamfund. Samfundet var både radikalt og på søken etter harmoni mellom klassene, i troen på at dannelse og folkeopplysning var oppskriften på et godt samfunn. Korets ambisjoner var fra begynnelsen av både politiske og kulturelle – det finnes rapporter om konserter der damene stilte i folkedrakter så tidlig som 1889. For sikkerhets skyld formulerte man imidlertid en formålsparagraf som understreket at dette var en høyst respektabel affære. Koret skulle «samle damer med interesse for sang, for saa at vække trang til god underholdning, bistaa ved fester for syke og gamle saalangt foreningen formaar, samt gjensidig forstaaelse og hygge blant damerne.»

Korøvelse og jubileum i koronaåret 2020, bidrar til gjensidig forståelse og hygge. (Foto: Dagny Albrigtsen)

I dag, på selveste 150-årsdagen, ser vi både fremover og tilbake. Historien om hvordan Christiania Arbeidersamfunds Kvindesangforening ble til dagens Oslo Damekor sparer vi til en anledning nærmere jubileumkonserten. Den skulle vi egentlig arrangert i Rådhushallen i dag, der veggene passende nok er dekorert med den samme fortellingen. Vi gleder oss veldig til å feire sammen med alle dere – og dessuten ordføreren, Åse Kleveland, Joachim Knoph, Emilie Heldal Lidsheim og de andre dyktige musikerne vi har med oss fredag 4. juni 2021. Men akkurat nå gleder vi oss aller mest til å trekke på oss folkedraktene våre og synge for gamle og syke, slik vi har gjort i halvannet århundre. I dag synger vi julen inn utenfor noen av Oslos sykehjem, sammen med vår sangersøster Åse Kleveland og med uvurderlig bistand fra Fellesglede ressurspartner. Mer meningsfylt kan ikke vårt jubileum bli, når det måtte komme i et år fylt av avstand og ensomhet. Som det ble skrevet til 75-årsjubileet fredshøsten 1945: Sangen gir oss mot og styrke!

Ukategorisert

Jubileumskonserten er utsatt

Vi er jo helt klare for jubileumskonsert… Foto: Wenche Hoel.

Det hjelper ikke engang å være Norges eldste damekor – denne beskjeden måtte jo komme: Den store jubileumskonserten vår i Rådhushallen, på selveste 150-års dagen 3. desember 2020, lar seg rett og slett ikke gjennomføre.

Heldigvis blir ikke konserten avlyst, bare utsatt! Fredag 4. juni åpner ordfører Marianne Borgen dørene til Oslos vakreste rom for oss og alle våre venner, og vi feirer samtidig at det da har gått 150 år siden Oslo Damekor sang sin første konsert. Hold av datoen!

(Og på jubileumsdagen? Sangene er innøvd, bunadsskjortene er strøket, og vår sangersøster Åse Kleveland er rede. Vi søker oss tilbake til røttene og skal spre litt sangglede der det er ekstra ensomt akkurat nå. Følg med!)

150 års jubileum, Damekor, Dirigent: Marianne Husby Berg, Fellesglede ressurspartner, Forfatter: Gunhild Wøien, ODK, Oslodamekor, Sykehjemsang, Ukategorisert

Sykehjemsang i god tradisjon.

2020 er det store jubileumsåret for Oslo Damekor, og 3. desember runder vi hele 150 år! Pandemien har snudd opp ned på planene våre, blant annet måtte vi skrinlegge jubileumsturen som skulle gått til Hellas i juni. Styret og andre har prøvd å komme opp med nye ideer som det var mulig å gjennomføre, og før sommeren resulterte det i tre helt spesielle torsdagsøvelser.

21. mai møtte Oslo Damekor opp utenfor Hovseterhjemmet Landingsveien 12. Været var på vår side, og etter en kort oppvarming gjennomførte vi en utekonsert for beboerne. På repertoaret sto Bæ, bæ lille lam, Bruremarsj fra Valsøyfjord, Vise for gærne jinter, Eatnemen Vuelie, Sangermotto og til slutt Gud signe vårt dyre fedreland til ære for måneden mai. Både beboere og ansatte ga uttrykk for at de satte stor pris på besøket og musikken.

Foto: Fellesglede ressurspartner

Uken etter gikk turen til Sagenehjemmet, og i den frodige hagen deres rett ved Akerselva var det duket for nok en friluftskonsert. Det var en flott opplevelse å synge for et interessert publikum som tydelig satt pris på opplevelsen. Flere av dem stemte også i sammen med koret!

Den siste torsdagskonserten gikk av stabelen 4. juni for beboere og ansatte på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg. Nok en gang skinte solen og stemningen var god. Vi fikk også anledning til å synge bursdagssangen for en av beboerne denne kvelden. Det satte en ekstra spiss på kvelden både for bursdagsbarnet og koret.

Og hva kunne vel være mer passende for Oslo Damekor enn nettopp en rekke med sykehjemskonserter i jubileumsåret 2020. Da koret ble stiftet i 1870, ble korets formål beskrevet slik i §1: « ..at samle damer med interesse for sang, for saa at vække trang til god underholdning, bistaa ved fester for syke og gamle saalangt foreningen formaar, samt gjensidig forstaaelse og hygge blant damerne.”

Nå er høsten godt i gang og koret har startet langspurten fram mot den store jubileumskonserten i Oslo rådhus torsdag 3. desember. Planen er å gjennomføre noen sykehjemskonserter også i høst, hvis forholdene ligger til rette for det. Og hva er vel en bedre oppladning enn å spre sang og musikkglede til de eldste blant oss.

Foto : Fellesglede ressurspartner

Tekstforfatter: Gunhild Wøien

Ukategorisert

Jubileumsår i KORONA-TID.

Hvor er dere, korvennene mine? Der ja, på Fb, på zoom, på mail, og noen har hatt tid til en skogstur med sukk og lengsler etter den gode gamle tiden. Tiden da vi hadde seminarer, opptredener, øvelse både en og to ganger i uken. Tiden med korøl på nærmeste bar en gang i måneden. Den gang da vi pleide å le og synge tett i tett, klemme både når vi kom og gikk, planlegge Hellastur for å feire vårt 150 års jubileum. Dette var året vi virkelig skulle klemme til og avslutte med en storstilt konsert i Oslo Rådhus med Åse Kleveland som konferansier. Salen skulle fylles med venner og offentlige, for ikke å snakke om de spesielt inviterte beboerne fra Oslos mange sykehjem.

Jeg logger meg på Zoom etter å ha tatt noen triller og hyl som skulle være en slags oppvarming. Jeg kjenner at jeg har lite lyst til å trykke på linken men jeg gjør det pliktskyldig. Og der sitter dirigent Marianne med headset og smil mens hun strever med teknikken og beklager at forrige øvelse ikke ble tatt opp. Hun skulle sendt opptaket på mail, men så ladet telefonen seg ut. Og så var det dette med passordene, uff, litt vanskelig ja. Men smilet er der. Jeg sveiper over skjermen og der sitter både Torill (ikke video for hun synes hun ser så grusom ut på skjerm men hun stiller), jeg ser taket hjemme hos Anna og en liten sveip av hår og arm når hun styrer litt med dingsene. Wenche ser ut som hun trives, ingen ting å si på humøret der. Ganske hyggelig i stuen hennes ser jeg. Jeg stiller inn bildet slik at de ikke ser at jeg samtidig drikker litt kaffe. Ok, nå er det øvelse og halvparten av 2. sopranen er på plass. Vi bruker å være 13. Alle stiller inn på mute mens Marianne begynner å synge igjennom stemmene våre på de viktigste sangene. Det er meningen at vi skal synge med så jeg rører litt på leppene. Jeg har ikke klart å motivere meg for hjemmeøvelser, det har vært så strevsomt og skummelt i en tid med pandemi. Jeg har vært mye redd og full av bekymring.

Jeg smugdrikker kaffe og tenker at dette er så utrolig lite kult. Mens Marianne synger begynner en varme å spre seg i kroppen sammen med lengsel, og plutselig føler jeg meg som et barn som får nattasangen sunget med varme og klemmer før natten begynner. Så husket jeg hvorfor jeg gjør dette, og hvor mye jeg savner koret mitt, jentene der, og all gleden sangen gir meg.

Alt skal bli bra skriver barna mens de tegner en regnbue. Det skal bli bra. Oslo damekor skal ha en strålende jubileumskonsert i Oslo rådhus 3. desember. Vi skal synge Ola Gjeilo´s verk Mounth after mounth, skrevet til vårt kor og vår store feiring av 150 år. Vi skal glede gamle og pleietrengende slik formålet med koret i sin tid ble vedtatt. Først må jeg bare komme meg igjennom innstuderingen av Gud signe vårt dyre fedreland. For vi skal synge på 17. mai! Ved krigsseilermonumentet på Bygdøy skal vi stå, med god avstand og med høytid, tidlig om morgenen, og synge Lat folket som brøder saman bu.

Det lengter jeg etter. Det skal bli bra.

 

Tekstskriver: Hilde Marie Rekstad

Det blir bra snart! Her er koret på Bygdøy 17.mai 2019.
Ukategorisert

Seminar i Bygdøy kirke 7.-8.mars.

Vi rakk akkurat å ha seminar før hverdagen ble annerledes og ordet corona fikk ny mening.

Det er alltid med en viss grue-glede følelse at vi ser frem til korseminar. På den gode siden: Det er spennende og lærerikt, og repertoaret får et drabelig løft. På den andre siden: Det er skikkelig slitsomt.

Første seminardag, lørdag 10-16. Seks timer med korsang – pytt sann, det går greit. Vi stiller godt forberedt med mat og drikke, vannflasker, halspastiller, skjerf og genser og gode sko og noter og blyanter til anmerkninger i notene. Mange bruker dessuten et fonasjonsrør, en snodig innretning med plastslange puttet ned i en flaske med lunka vann. Blås gjennom røret og ned i vannet, så frisker du opp stemmen. Ser passe underlig ut når damene går rundt og bobler i vei nedi rørene sine, men tilhengerne påstår at det gir super effekt. Dirigenten lover oss gode pauser, og stemningen stiger mange hakk når vi får høre at mannen til Kjersti har tatt på seg spanderbuksene og gitt ODK en fantastisk gave: To timer med lydtekniker som skal ta opptak av våre beste prestasjoner!

Lydteknikeren ankommer kl. 14. Fokus frem til da blir dermed det som skal taes opp, særlig Til deg du hei og bleike myr med tekst av Garborg, musikk av Ketil Bjørnstad og nydelig arrangert av Ingunn Solem. Utenat, takk! Stø puls, pass konsonantene, pass vokalene – ikke eh, men mere ø, men ikke så mye ø, og alle må ha samme ø (som altså egentlig er en e). Hvor er melodien, kvinten, høydepunkt og oktavsprang? Skravling og latter hører med når Damene samles, men fremfor alt: Fokus! Vi fyller tross alt 150 år i år!!
Hver strofe og hver tone endevendes, og når lydtekniker ankommer er det samme leksa om igjen. Så bra det blir – og så slitne vi blir. Midt under opptak blir det dessuten heftig drama da en mobil slår inn i opptakene. Av med alle mobiler, vekk med alle mobiler og alle smarte dingser og av med kirkens lydanlegg. Mysteriet ble faktisk aldri oppklart, men det ble visst nok flotte opptak tross alt.

Andre seminardag, 8. mars, 10 – 18. Lang dag! Fra 11.00 er vi forsangere under gudstjenesten og kl. 13.00 ankommer dagens trekkplaster: Stemmepedagog Eva Landro.

En perfekt seminardag! Regn, vind, tåke og 3 grader. At på til er det Kvinnedagen – toppers for et damekor – og Gro Anita har gebursdag! Vi synger selvfølgelig bursdagssangen. Så puster vi dypt, varmer opp og går i gang med stemmepedagogen kl 13.00.

Vi er hellig overbevist om at ingenting er så vanskelig å sette ord på som sangteknikk. Vi skal «åpne ansiktet» og «frigjøre ryggen». Vi skal sukke og smile og løfte ganen og selvfølgelig alltid være jordet, ha god støtte, sette innsatsen på luftstrømmen, være inderlig frie og ikke under noen omstendigheter kollapse! For å hjelpe oss med alt dette, gjør vi øvelser mens vi synger: Særlig «pil og bue» og heftig «crawl» (som i svømming) gjorde susen. Pause med latter og prat og så på´n igjen.
Klokka drar seg mot 16.00, og mange føler at de ikke har mer å gi. Men dirigenten har fått blod på tann! Her er det mer å lære, flere nyttige tips og innspill å ta til seg. Stå på! Så drar vi frem Prøysens Vise for gærne jinter som mange av oss har sunget uendelig mange ganger. Eva tar oss gjennom stykket bit for bit, og nesten som ved et trylleslag får hele sangen ny form og ny mening. Det er rent utrolig hvor mange måter det går an å synge jordbær på.

Kl. 18.02 er det slutt. Vi rydder kirken og sier takk for denne gang. Og i morgen er det mandag.

Skrevet av Elisabeth Nielsen.